«Fru Mann [kunstneren fra Tyskland] ville fremheve dåpens betydning, og derfor har hun gitt den en anseelig størrelse, og den har fått en dominerende plass i kirken. Hun ville også at døpefonten skulle gi undervisning i Den Hellige Skrift, slik at vi på en eller annen måte skulle ane det mysterium som dette "gjenfødelsens bad" egentlig er. Inn i de åtte kvadratiske feltene plasserte hun bronserelieffer, mesterlig utført. Samtlige relieffer skulle illustrere fortellinger fra Det gamle- og Det nye Testamente som har noe med vann, liv og dåpen å gjøre:
Dekslet over døpefonten har også et motiv, hentet fra
Den Hellige Skrift:
Som en hjort lengter etter bekker med rennende vann,
slik lengter min sjel etter Gud. (Salme 42)
Kunstnerinnen har likevel ikke villet avbilde hjorten.
Den er jo ikke hjemmehørende på våre trakter.
Det vi ser er et vakkert formet reinsdyr på det hvelvede lokket.»
Kilde: Magnus Pettersen, "Kristus Konge - kirken. 25 år",
upublisert manuskript, s.26-27.
1. I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp og Guds Ånde svevet over vannene. (1.Mos 1,1)
2. Da det led mot kveld, kom duen til ham (Noa) og hadde et friskt oljeblad i nebbet. (1.Mos 8,11)
3. Og Herren sa til Moses: - Gå frem for folket, og ta med deg noen av Israels eldste, og den stav som du slo i elven med, ta den i hånden og gå! Se, jeg vil stå der foran deg på klippen ved Horeb, og du skal slå på klippen, og det skal flyte ut vann av den, så folket får drikke. Og Moses gjorde således, så Israels folk så på det. (2.Mos 17,6)
4. Men da Jesus var døpt, steg han straks opp av vannet, og se, himmelen åpnet seg for ham, og han så Guds Ånd fare ned som en due og komme over ham. Og se, det kom en røst fra himmelen som sa: - Dette er min sønn, den elskede. Han har all min yndest. (Matt 3,16)
5. Jesus svarte henne: - Dersom du kjente Guds gaver, og dersom du visste hvem det er som ber om vann, da ville det være du som bad ham, og han skulle gi deg vann fra levende kilder. (Joh 4,10)
6. Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet mot Jesus. Men da han så hvor det blåste, ble han redd og begynte å synke, og skrek: - Herre hjelp meg! Straks rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham. - Hvor lite tro du har! sa han til ham, - hvorfor tvilte du? Og som de steg opp i båten, la vinden seg. Men som de var om bord, kastet han (Peter) seg ned for ham og sa: - I sannhet du er Guds Sønn! (Matt 14, 29ff)
7. Atter sa Jesus til dem: - Fred være med dere. Som Faderen har sendt meg, sender jeg dere. - Som han sa dette, åndet han på dem og la til: - Motta Den Hellige Ånd! (Joh 20, 22)
8. Men ikled dere den Herre Jesus Kristus. (Rom 13, 14)